
5 spørsmål om ombrukskartlegging
PUBLISERT: 08.08.2022
Lurer du på hva en ombrukskartlegging innebærer eller hva du skal gjøre med resultatene av den? Hvilke kostnader du må regne med for ombrukskartlegging? Vi svarer på noen av de mest vanlige spørsmålene i denne saken.
Av Kari Mjømen, Logistikk- og ombruksleder i Norsk Riving

Har du spørsmål om ombrukskartlegging? Eller ønsker du å bestille ombrukskartlegging? Her finner du meg:
kari@norsk-riving.no
Mob: 932 22 040
Hva innebærer en ombrukskartlegging?
En ombrukskartlegging gir deg oversikt over hvilke materialer i prosjektet som egner seg for ombruk. Rapporten bør inneholde beskrivelser av materialenes kvalitet, dimensjoner, alder, forekomst og mengde. Oversikten bør også inneholde en ombruksvurdering som beskriver egnethet for ombruk ved å vurdere demonterbarhet, restlevetid, etterspørsel, miljøeffekt og kost/nytte.
For å finne svar på disse spørsmålene må ombrukskartleggeren gjennomføre minst en befaring på stedet. Befaringen kan være tidkrevende da kartleggeren bør registrere dimensjoner, antall, forekomst i forhold til plantegninger og eventuell andre opplysninger om materialene som er å finne på stedet.
Kartleggeren bør også gå gjennom all relevant dokumentasjon om bygget og materialene som er tilgjengelig for å registrere opplysninger om produsent, leverandør, levetid og miljøregnskap.
Ytterligere informasjon kan også fremskaffes ved intervju av nøkkelpersoner som eiere, vaktmestere eller brukere av lokalene.
Materialene skal registreres, enten i egen oversikt eller ved hjelp av et databaseverktøy for ombruksmaterialer. Når all informasjon er samlet inn, skal det gjøres en analyse som settes opp i en samlet rapport.
Gjennomsnittslig medgått tid for hele ombrukskartleggingen er fem til ti dagsverk, avhengig av størrelse og kompleksitet på prosjektet (fra 1.000m2 – 10.000 m2).
Hvilke kostnader må jeg regne med for ombrukskartlegging?
De første kostnadene kan være interne og er forbundet med tilbudsforespørselen. Den bør inneholde opplysninger om formålet med ombrukskartleggingen og helst tilgjengelig dokumentasjon om bygget og materialene. Slik informasjon kan være tidkrevende å fremskaffe og kostnadene vil enten være med interne arbeidstimer eller bruk av eksterne konsulenttjenester. Gjennomsnittlig medgått tid er ett til fem dagsverk, avhengig av størrelse på prosjektet.
Prosjekter som krever ombrukskartlegging vil også møte krav om miljøkartlegging. Vi anbefaler at miljøkartleggingen blir gjort før ombrukskartleggingen, siden resultatene kan være inngripende for ombruksmulighetene. Kostnader med miljøkartlegging kommer utenom ombrukskartleggingen, men det er vanligvis påkrevde kostnader i prosjektet. Gjennomsnittlig medgått tid er tre til seks dagsverk, avhengig av størrelse på prosjektet. Analyser av materialprøver kommer i tillegg. Dersom det gjøres en tilstandsvurdering av bygget eller lokalene, vil det være nyttig informasjon for ombrukskartleggingen og de påfølgende ombruksmulighetene. Kostnader med eventuell tilstandsvurdering vil komme i tillegg til ombrukskartleggingen, men en tilstandsvurdering kan begrense timebruken for selve ombrukskartleggingen og dermed føre til lavere kostnader for den. En tilstandsvurdering tar vanligvis tre til ti dagsverk.

Les mer om nytt regelverk for ombrukskartlegging
Hvordan imøtekomme nytt regelverk for ombrukskartlegging
Hvordan er ombruksmulighetene?
Vi skiller mellom internt og eksternt ombruk. Internt ombruk kan være noe så enkelt som å beholde konstruksjoner gjennom en rehabilitering. Internt ombruk kan også være å bruke egne materialer i samme prosjekt etter ombygging, eller i nytt bygg eller i et annet internt prosjekt. Eksternt ombruk er når materialene skifter eier. Dette er utfordrende både på grunn av dokumentasjonskrav og manglende marked, og få byggherrer vil for øyeblikket være i stand til å sikre ombruk eksternt.
Dersom ikke hele bygget skal totaltrives, er første spørsmål om materialene kan videreføres uten demontering. I denne sammenhengen er det også naturlig å vurdere om reparasjon eller oppussing av materialene kan bidra til internt ombruk. Dersom materialene må demonteres, kan du vurdere å bruke dem videre internt i samme prosjekt og til samme formål. Dersom bygget skal totalrives kan det da bli aktuelt å benytte materialene på nytt i et eventuelt nybygg på tomten? Dersom materialene ikke kan benyttes internt i samme prosjekt blir neste spørsmål om materialene kan benyttes internt, men i et annet prosjekt. Kan det for eksempel være aktuelt å holde et reservelager med f.eks. dører, lysarmaturer, panelovner, sanitærmøbler mm? Eller finnes det et annet prosjekt hos samme byggherre hvor materialene kan benyttes til samme formål og uten prosessering? Dersom det ikke finnes muligheter for direkte ombruk av materialene, kan redesign være en mulighet. Materialer av stål, trevirke og stein er eksempler på kvaliteter som er godt egnet for redesign.
Hva gjør vi med resultatene av ombrukskartleggingen?
Når du har mottatt rapport fra ombrukskartleggingen bør din virksomhet vurdere hvilke materialer dere ønsker å realisere ombruk for. Det vil være en stor fordel om dere har utnevnt en person som er ansvarlig for å følge opp ombruksmålene. Dersom prosjektet skal oppnå BREEAM-poeng for ombrukskartlegging og ombruk av eksisterende konstruksjoner er dette et krav.
Vi anbefaler at ombrukskartleggeren presenterer resultatene av kartleggingen for dere. Da vil dere få god mulighet til å stille spørsmål og få ekspertveiledning om spesifikke temaer som restlevetid, ombruksmuligheter eller miljøsertifiseringer. En slik presentasjon vil også være nyttig i videre intern eller ekstern kommunikasjon om ombruksarbeidet i virksomheten.
Hvordan kan jeg dokumentere ombruk av materialer for min virksomhet?
Anbudsdokumenter og kontrakter som stiller krav til ombruk vil være relevant dokumentasjon for BREEAM NOR sammen med ombrukskartleggingsrapport og CV for den som er ansvarlig for ombruksarbeidet. Prosjekteringsdokumentasjon med informasjon om brukte materialer er også relevant ved ferdigstillelse. Mengden ombruksmaterialer som er benyttet dokumenteres med valgt enhet, enten areal, volum, løpemeter eller vekt. For sirkulære bygg i FutureBuilt skal ombruksmengdene dokumenteres med vekt. Bruk av ombruksvarer kan dokumenteres virtuelt ved 3D-skanning eller annen bildedokumentasjon. Det kan være nyttig å dokumentere med bilder både før og etter demontering og remontering.
Her finner du kapittelet om ombruk i BREEAM NOR v6.0
Her kan du laste ned FutureBuilts kriterier for sirkulære bygg