Hvordan imøtekomme ny forskrift om ombrukskartleggingsrapport?
PUBLISERT: 08.08.2022
Når trenger du ombrukskartlegging, og hva bør du tenke på før bestilling? Hvordan sikre god kvalitet på ombrukskartleggingen? Vi har samlet noen tips som hjelper deg i gang.
Av Kari Mjømen, Logistikk- og ombruksleder i Norsk Riving
Har du spørsmål om ombrukskartlegging? Eller ønsker du å bestille ombrukskartlegging? Her finner du meg:
kari@norsk-riving.no
Mob: 932 22 040
Når skal du bestille ombrukskartleggingsrapport?
For søknadspliktige tiltak for eksisterende boligblokk eller yrkesbygning kreves det nå ombrukskartlegging, med en buffersone mellom 2022 og 2023. Tiltaket er søknadspliktig blant annet dersom bygget skal rives (gjelder bygg over 100 m2), få vesentlig bruksendring, få vesentlig fasadeendring og dersom det vil bli mer enn 10 tonn avfall fra prosjektet.
Les mer om søknadspliktig tiltak
Forskriften gjelder for materialer som «skal fjernes». Noen ganger er det imidlertid ikke avklart om materialene skal fjernes eller ikke, før det er gjort en ombrukskartegging. Vi anbefaler derfor at hele arealet i prosjektet blir kartlagt for ombruk før den endelige beslutningen faller om hva som skal fjernes og hva som kan beholdes.
Se den nye forskriften om ombrukskartlegging
Det kan lønne seg å gjennomføre ombrukskartleggingen før andre aktører som arkitekt, VVS og elektriker kommer inn i byggeprosjektet. Da blir det enklere å sette ombrukskrav til de relevante fagaktørene.
Tips om hvordan bestille ombrukskartlegging
I følge Grønn Byggallianses veileder for bestilling av ombrukskartlegginger, bør man først avklare hva som er formålet med ombrukskartleggingen. For mange vil dette enkelt nok være å oppfylle forskriften. For andre vil formålet være mer ambisiøst, for eksempel å oppnå BREEAM-poeng eller andre miljømål. Opplysninger om formålet bør komme frem i bestillingen av ombrukskartleggingen.
Her finner du Grønn Byggallianses veileder
Det vil være en fordel for ombrukskartleggingen at det fremskaffes mest mulig dokumentasjon om bygget, som byggesaksdokumenter, FDV-dokumenter og annen dokumentasjon som kan beskrive bygningskomponentene. Dokumentasjonen kan gjerne tas med allerede i tilbudsforespørselen om ombrukskartlegging. Med god dokumentasjon vil ombrukskartleggingen bli mer presis og kreve mindre etterarbeid. Dette kan også føre til lavere totale kostnader for ombruksprosjektet.
Rapporten fra ombrukskartleggingen må inneholde oversikt over hvilke materialer eller bygningsdeler i prosjektet som egner seg for ombruk, samt opplysninger som beskriver materialene og ombruksmulighetene. Ombrukskartleggingsrapporten må også inneholde en tabell som sammenstiller alle identifiserte materialer i en oversikt som er ordnet etter bygningsdelstabellen. En god sammenstilling vil vise informasjon om hvor materialene er å finne i bygget, mengde og restlevetid.
Eksempel på tabell som sammenstiller identifiserte materialer:
Spesifikasjon | Bygningsdelsnummer | Område i bygg/rom nr. | Mengde | Restlevetid |
Kontordører | 24. 244 | Kontor A2-A11 med fellesområder og kontor S5-S25 med fellesområder | 45 | Ihht. dokumentasjon: 7 år. Ihht tilstandsvurdering: 20 år |
Vannklosetter | 27. 274 | Toaletter ved garderober A og S | 6 | Ihht. dokumentasjon: 30 år. Ihht tilstandsvurdering: 10 år |